Isj.

Ettersom jeg endte opp med å stresse bakenden av meg mens jeg bakte kake idag, blei det ikke noen "Magnus baker kake"-blogg nå heller. Vi får ta det en annen gang. Nærmere jul.

Jeg hadde egentlig skikkelig store planer for kakebakinga, men noen ganger går ikke ting som man vil. Kaka blei god hvertfall. Trur jeg. Ingen klaga. De sa til og med den var god. Det skal taes med i betrakningen at det dreier seg om foreldre, svigerforeldre og kjæreste, så det skulle vel egentlig bare mangle. De har vel strengt tatt ikke lov til å si at kaka var vond. Utrulig hva det går an å få til utifra baksida på kakaoesken.

Men hvis vi skal se på det fra den positive sida da, så har jeg hvertfall enda bedre tid til å planlegge gjennomføringen av neste kakebaking, og da lover jeg dere, på tro og ære og sånn, at jeg skal lage en blogg som heter "Magnus baker kake".

Gled dere. Det hadde jeg gjort. Hvis jeg var dere altså.

Hepp

Jeg hadde opprinnelig planer om et langt og trivelig blogginnlegg kalt "Magnus baker kake" idag, men ettersom enten Posten eller Norsk Tipping eller sannsynligvis er så gudsforlatt treige, så blir det ikkeno av. Jeg gidder ikke gå helt ned på Rema bare for å kjøpe egg og mjølk når jeg har gleda meg i hele dag til å hente ei pakke. Jeg er tross alt lat.

Så derfor må dere ta til takke med det her. Uheldiggriser.

Ny verdensrekord

To blogger i løpet av to dager. Sånn ca. Definitivt ny verdensrekord for min egen del i løpet av de siste åra. Må si meg fornøyd med det asså. Det er viktig å sette seg høye mål i livet. Uten høye mål i livet, kommer man ingen vei i det hele tatt. Ihvertfall er det det jeg har hørt. Det er jo tross alt ikke hver dag man har sjansen til å sette ny personlig verdensrekord i blogging. Eller, det kommer vel strengt tatt an på hva man gjør det til.

Sånn bortsett fra det har jeg ikke så mye jeg skulle ha sagt. Hvis det eksisterer et formidlingsgen, så er ikke det i blomst i mitt tilfelle idag. Egentlig litt synd, for det hadde vært litt gøy å hatt noe å skrive om. Rare greier.

Jeg kunne jo lagt ut i det vide og breie om alt det spennende jeg har gjort idag, og alle de artige tinga jeg skal gjøre i framtida, men jeg tviler på at noen har lyst til å høre om at jeg vaska og støvsugde vaskerøret utvendig på jobb idag. Og ja, det er det mest unødvendige verden har sett siden sånne idiotiske brødskjæremaskiner som står i butikkene. Makan til tull skal du leite lenge etter. Både støvsuging og brødskjæring faktisk.

Brødskjæringsmaskiner ja. Nevnte jeg at det er teit? Hvis du er så lat at du ikke gidder å skjære brødskiva di sjøl, kan du søren meg kjøpe knekkebrød.

Folk ass.

Kremt.

Her kommer det en til. Det er jo nødt til å komme no bra ut av meg klokka ti på tre om natta. Er det ikke da man er på sitt mest kreative? Eller er det bare rykter jeg har finni på helt av meg selv, uten noen som helst form for rot i virkeligheten? Sannsynligvis er det nok det. Rot asså. Kan ikke tenke meg noe annet.

Jeg har aldri helt skjønt meg på hele det derre konseptet med soving uansett. Ikke liker jeg å legge meg, og ikke liker jeg å stå opp. Når alt kommer til alt, må jo da den eneste fornuftige løsningen være å ikke legge seg i det hele tatt. Sjøl om jeg helt klart ser at det ikke funker i lengden. Blir så trøtt a gitt. Blir så lei å ha med å gjørra når'n blir så trøtt a gitt. Men det hjelper ikke på det faktum at det suger hestebjeller å legge seg.

Ihvertfall i senga vår. Av en eller annen grunn klarte vi (Monica, ikke meg hvertfall, aldri i livet) å kjøpe seng med to separate madrasser. Vi hadde jo egentlig blitt enige på forhånd om at det ikke var noen god ide med to separate madrasser, men alikevel klarte vi å ende opp med to madrasser og en diger overmadrass. Jævlig urutt. Det blir ei sånn helvettes grop i midten. Mulig det er vi som er unormale, men jeg trudde jo meninga med dobbeltseng var at man skulle slippe å ligge på hver sin side av senga. Her bør definitivt noen ta kritikk. Det dumme er at jeg ikke er sikker på om det er meg, Monica, A-Møbler eller de som lagde senga. Kanskje alle sammen? Sannsynligvis.

Også det å stå opp da. Makan. Jeg blir like forbanna hver gang jeg. Antageligvis er det derfor jeg drøyer det såpass lenge hver dag. Bortsett fra når jeg ikke gjør det. Som er alle de dagene hvor jeg jobber. Da spretter jeg ut av senga fem over seks, klar for en ny dag med nye muligheter til å vaske dritten ut av diverse drit som folk har brukt til å samle opp andres drit med før meg. Skjønner godt at vi blei kjøpt opp jeg. Hvem vil ikke eie et firma som vasker drit for folk som vasker drit? Hæ? Trudde det ja.

Heldigvis har det vært jul. Da har jeg ikke trengt å stå opp tidlig for å vaske drit. Jeg har vaska litt i jula og, men ikke drit. Bare vanlige klær. Og håndklær. Også har jeg ikke trengt å stå opp tidlig for å gjøre det heller. Da er det litt mer kos å stå opp. Dessuten har jeg spilt FM samtidig. Ikke mens jeg står opp, men mens jeg vasker klær.

Jeg trur kanskje jeg snakka om klesvask forrige gang også. Jeg har ikke tid til å sjekke, for det her skal ned så fort det kommer i huet. Men jeg syns egentlig det er ganske trivelig å vaske klær jeg, sjøl om det egentlig er kvinnfolkjobb. Stemmer, jeg er gammaldags. Det er derfor jeg hverken har lært meg å knyte slips eller stryke skjortene mine sjøl. Heldigvis fikk jeg mikro til jul, sånn så jeg har no å finne på mens Monica stryker skjorter og knyter slips.

Takk for det.

(haha)