Å hei.

Dæven. Nå er det lenge sia nå. Så lenge sia at det virkelig er på tide å få til et eller annet igjen. Går ikke an å vente for lenge om gangen heller, så et bitte lite blogginnlegg annenhvert år er nok på sin plass. Det verste som kan skje er jo at internett glemmer meg, og det kan vi jo ikke ha noe av. Jeg er tross alt såpass glad i internett at jeg har et lite håp om at det tenker på meg innimellom også.

Problemet ligger vel da heller i at internett ikke er spesielt istand til å tenke, noe som forøvrig kanskje er likegreit. Har en følelse av at internett hadde vært nødt til å være en svært rolig og avbalansert person for ikke å klikke i vinkel over alle de rare greiene som blir lagt ut på det. Jeg veit hvertfall med meg sjøl at jeg hadde fika opp den første som skrev en sak om Paradise Hotel på meg. Har kanskje ikke så mye med Paradise Hotel å gjøre, mer det at jeg generelt sett ikke er spesielt fan av å bli skrevet på. Mamma sier nemlig man får kreft av det, og mammaer skal man høre på. Har jeg hørt. Av mamma.

Men hallo, ytringsfrihet og sånn. Fine greier det. Skulle jo bare mangle. Dessuten tror jeg ikke ordet ytringsufrihet eksisterer, så vi har vel strengt tatt ikke noe valg. Hvis jeg skal lage noen litt for store drømmer for meg selv her nå, så hadde det nok blitt enkelte innskrenkninger i ytringsfriheten hvis jeg hadde vært diktator. Ikke misforstå her nå asså, jeg kommer ikke til å ta livet av noen, men hvis noen snakker om Paradise Hotel så jeg hører det under min diktatorperiode, så vanker det kraftig pungsmekk og lutfisk til middag de neste seks månedene.

Nå høres det kanskje veldig ut som om det bare er Paradise Hotel jeg ikke liker. Det er jo så klart fullstendig feil. Det finnes masse andre saker jeg heller ikke er noe glad i. Jeg nevner i fleng: Mygg, snø, regn, is (sånn på bakken som man sklir på, ikke sånn man spiser om sommern (det liker jeg nemlig veldig godt (ikke bare om sommern, men om vintern også faktisk))), og pipinga når han fyren som måker snø i Sundet rygger. Det jeg føler i forhold til den pipinga, kan nok faktisk minne litt om hat. Og ja da, det er et veldig sterkt ord og alt mulig sånn, men herregud da mann, jeg prøver som regel å få sove jeg, sånn ved femtida om morran. Makan.

Heldigvis er det lenge siden jeg har hørt noe til det nå. Blodtrykket mitt har ikke godt av sånt.