Å hei.

Dæven. Nå er det lenge sia nå. Så lenge sia at det virkelig er på tide å få til et eller annet igjen. Går ikke an å vente for lenge om gangen heller, så et bitte lite blogginnlegg annenhvert år er nok på sin plass. Det verste som kan skje er jo at internett glemmer meg, og det kan vi jo ikke ha noe av. Jeg er tross alt såpass glad i internett at jeg har et lite håp om at det tenker på meg innimellom også.

Problemet ligger vel da heller i at internett ikke er spesielt istand til å tenke, noe som forøvrig kanskje er likegreit. Har en følelse av at internett hadde vært nødt til å være en svært rolig og avbalansert person for ikke å klikke i vinkel over alle de rare greiene som blir lagt ut på det. Jeg veit hvertfall med meg sjøl at jeg hadde fika opp den første som skrev en sak om Paradise Hotel på meg. Har kanskje ikke så mye med Paradise Hotel å gjøre, mer det at jeg generelt sett ikke er spesielt fan av å bli skrevet på. Mamma sier nemlig man får kreft av det, og mammaer skal man høre på. Har jeg hørt. Av mamma.

Men hallo, ytringsfrihet og sånn. Fine greier det. Skulle jo bare mangle. Dessuten tror jeg ikke ordet ytringsufrihet eksisterer, så vi har vel strengt tatt ikke noe valg. Hvis jeg skal lage noen litt for store drømmer for meg selv her nå, så hadde det nok blitt enkelte innskrenkninger i ytringsfriheten hvis jeg hadde vært diktator. Ikke misforstå her nå asså, jeg kommer ikke til å ta livet av noen, men hvis noen snakker om Paradise Hotel så jeg hører det under min diktatorperiode, så vanker det kraftig pungsmekk og lutfisk til middag de neste seks månedene.

Nå høres det kanskje veldig ut som om det bare er Paradise Hotel jeg ikke liker. Det er jo så klart fullstendig feil. Det finnes masse andre saker jeg heller ikke er noe glad i. Jeg nevner i fleng: Mygg, snø, regn, is (sånn på bakken som man sklir på, ikke sånn man spiser om sommern (det liker jeg nemlig veldig godt (ikke bare om sommern, men om vintern også faktisk))), og pipinga når han fyren som måker snø i Sundet rygger. Det jeg føler i forhold til den pipinga, kan nok faktisk minne litt om hat. Og ja da, det er et veldig sterkt ord og alt mulig sånn, men herregud da mann, jeg prøver som regel å få sove jeg, sånn ved femtida om morran. Makan.

Heldigvis er det lenge siden jeg har hørt noe til det nå. Blodtrykket mitt har ikke godt av sånt.

Neidaså

Du veit hva de sier. Bedre med snø i skævven enn her. Makan til tull. Gidder ikke nevne det engang. Heldigvis har jeg såpass bra dekk på bilen at jeg kommer opp bakken her, sånn så jeg slipper å parkere nede i gata og gå opp trappa. Det er jammen meg flaks. Hadde den stått der nede, hadde den sikkert blitt måkt ned av brøytebilen, sånn så jeg må grave den fram i morra tidlig. Definitivt ikke en god start på dagen.

Og hvis du har kjørt gjennom Sundet etter to idag, så har du sett at bilen min står i Sundgata. Eller, det spørs om brøytebilen har kjørt. Gleder meg allerede jeg.

Heldigvis ga det ingen som helst mening i det hele tatt. Men det var godt å få det ut. Det er som regel det. Å få ut det meste egentlig. Jeg var og tissa istad. Det var også ganske godt. Kanskje litt bedre til og med. Heldigvis har jeg de små tinga i livet å glede meg over. Livet er fint skrudd sammen sånn.

Jeg spiller for mye PlayStation. Helt klart. Jeg har allerede gjennomført både Uncharted 2 og Assassins Creed II i år. Begge brukte jeg nesten 20 timer på. Det er nesten 40 timer med PlayStation det, i løpet av en måned. Kanskje det ikke er så mye likavel? Litt over en time hver dag. Jo, det er nok litt mye. Men problemet er det at nå når jeg er ferdig med begge to, så har jeg ikke noe å finne på lenger. Jeg ender bare opp med å sitte og spille FIFA med computern, ettersom jeg ikke har noen venner som vil spille med meg. Forbanna duster som skal drive å bo på Lillehammer og i Oslo og sånn. Useriøst er det.

Jeg veit egentlig ikke hvor jeg ville med det avsnittet. Antageligvis var det et spark til den nevnte lillehamringen og osloboern. Men uansett. Det er vel ikke annet å gjøre enn å vente til 9. mars.

Isj.

Ettersom jeg endte opp med å stresse bakenden av meg mens jeg bakte kake idag, blei det ikke noen "Magnus baker kake"-blogg nå heller. Vi får ta det en annen gang. Nærmere jul.

Jeg hadde egentlig skikkelig store planer for kakebakinga, men noen ganger går ikke ting som man vil. Kaka blei god hvertfall. Trur jeg. Ingen klaga. De sa til og med den var god. Det skal taes med i betrakningen at det dreier seg om foreldre, svigerforeldre og kjæreste, så det skulle vel egentlig bare mangle. De har vel strengt tatt ikke lov til å si at kaka var vond. Utrulig hva det går an å få til utifra baksida på kakaoesken.

Men hvis vi skal se på det fra den positive sida da, så har jeg hvertfall enda bedre tid til å planlegge gjennomføringen av neste kakebaking, og da lover jeg dere, på tro og ære og sånn, at jeg skal lage en blogg som heter "Magnus baker kake".

Gled dere. Det hadde jeg gjort. Hvis jeg var dere altså.

Hepp

Jeg hadde opprinnelig planer om et langt og trivelig blogginnlegg kalt "Magnus baker kake" idag, men ettersom enten Posten eller Norsk Tipping eller sannsynligvis er så gudsforlatt treige, så blir det ikkeno av. Jeg gidder ikke gå helt ned på Rema bare for å kjøpe egg og mjølk når jeg har gleda meg i hele dag til å hente ei pakke. Jeg er tross alt lat.

Så derfor må dere ta til takke med det her. Uheldiggriser.

Ny verdensrekord

To blogger i løpet av to dager. Sånn ca. Definitivt ny verdensrekord for min egen del i løpet av de siste åra. Må si meg fornøyd med det asså. Det er viktig å sette seg høye mål i livet. Uten høye mål i livet, kommer man ingen vei i det hele tatt. Ihvertfall er det det jeg har hørt. Det er jo tross alt ikke hver dag man har sjansen til å sette ny personlig verdensrekord i blogging. Eller, det kommer vel strengt tatt an på hva man gjør det til.

Sånn bortsett fra det har jeg ikke så mye jeg skulle ha sagt. Hvis det eksisterer et formidlingsgen, så er ikke det i blomst i mitt tilfelle idag. Egentlig litt synd, for det hadde vært litt gøy å hatt noe å skrive om. Rare greier.

Jeg kunne jo lagt ut i det vide og breie om alt det spennende jeg har gjort idag, og alle de artige tinga jeg skal gjøre i framtida, men jeg tviler på at noen har lyst til å høre om at jeg vaska og støvsugde vaskerøret utvendig på jobb idag. Og ja, det er det mest unødvendige verden har sett siden sånne idiotiske brødskjæremaskiner som står i butikkene. Makan til tull skal du leite lenge etter. Både støvsuging og brødskjæring faktisk.

Brødskjæringsmaskiner ja. Nevnte jeg at det er teit? Hvis du er så lat at du ikke gidder å skjære brødskiva di sjøl, kan du søren meg kjøpe knekkebrød.

Folk ass.

Kremt.

Her kommer det en til. Det er jo nødt til å komme no bra ut av meg klokka ti på tre om natta. Er det ikke da man er på sitt mest kreative? Eller er det bare rykter jeg har finni på helt av meg selv, uten noen som helst form for rot i virkeligheten? Sannsynligvis er det nok det. Rot asså. Kan ikke tenke meg noe annet.

Jeg har aldri helt skjønt meg på hele det derre konseptet med soving uansett. Ikke liker jeg å legge meg, og ikke liker jeg å stå opp. Når alt kommer til alt, må jo da den eneste fornuftige løsningen være å ikke legge seg i det hele tatt. Sjøl om jeg helt klart ser at det ikke funker i lengden. Blir så trøtt a gitt. Blir så lei å ha med å gjørra når'n blir så trøtt a gitt. Men det hjelper ikke på det faktum at det suger hestebjeller å legge seg.

Ihvertfall i senga vår. Av en eller annen grunn klarte vi (Monica, ikke meg hvertfall, aldri i livet) å kjøpe seng med to separate madrasser. Vi hadde jo egentlig blitt enige på forhånd om at det ikke var noen god ide med to separate madrasser, men alikevel klarte vi å ende opp med to madrasser og en diger overmadrass. Jævlig urutt. Det blir ei sånn helvettes grop i midten. Mulig det er vi som er unormale, men jeg trudde jo meninga med dobbeltseng var at man skulle slippe å ligge på hver sin side av senga. Her bør definitivt noen ta kritikk. Det dumme er at jeg ikke er sikker på om det er meg, Monica, A-Møbler eller de som lagde senga. Kanskje alle sammen? Sannsynligvis.

Også det å stå opp da. Makan. Jeg blir like forbanna hver gang jeg. Antageligvis er det derfor jeg drøyer det såpass lenge hver dag. Bortsett fra når jeg ikke gjør det. Som er alle de dagene hvor jeg jobber. Da spretter jeg ut av senga fem over seks, klar for en ny dag med nye muligheter til å vaske dritten ut av diverse drit som folk har brukt til å samle opp andres drit med før meg. Skjønner godt at vi blei kjøpt opp jeg. Hvem vil ikke eie et firma som vasker drit for folk som vasker drit? Hæ? Trudde det ja.

Heldigvis har det vært jul. Da har jeg ikke trengt å stå opp tidlig for å vaske drit. Jeg har vaska litt i jula og, men ikke drit. Bare vanlige klær. Og håndklær. Også har jeg ikke trengt å stå opp tidlig for å gjøre det heller. Da er det litt mer kos å stå opp. Dessuten har jeg spilt FM samtidig. Ikke mens jeg står opp, men mens jeg vasker klær.

Jeg trur kanskje jeg snakka om klesvask forrige gang også. Jeg har ikke tid til å sjekke, for det her skal ned så fort det kommer i huet. Men jeg syns egentlig det er ganske trivelig å vaske klær jeg, sjøl om det egentlig er kvinnfolkjobb. Stemmer, jeg er gammaldags. Det er derfor jeg hverken har lært meg å knyte slips eller stryke skjortene mine sjøl. Heldigvis fikk jeg mikro til jul, sånn så jeg har no å finne på mens Monica stryker skjorter og knyter slips.

Takk for det.

(haha)

Skavvise

Jeg burde helt klart begynne å gjøre det her oftere. Antageligvis er det bra for meg. Ryktene sier det er udelt positivt å få utløp for følelser. Ikke det at jeg har veldig mange innestengte følelser, men uansett. Det kan jo umulig komme noe vondt ut av det. Hvis jeg ender opp med å grine etter jeg har skrivi, så er jo det mitt eget problem. Dessuten virker det usannsynlig.

Nå satte jeg forresten akkurat på ei helt ny skive for første gang, og du og dæven så tøft det var. Hadde rimelig høye forventninger, men jeg visste jo ikke at det kom til å være så tøft. Nevnte jeg at det var tøft? Electric Wizard - Dopethrone. Mulig den kommer til å suge hockeysusp litt lenger uti, men det første minuttet var da ihvertfall rimelig ryddig. Det skal jeg bare ha sagt.

Jeg har kjøpt altfor mye skiver i det siste. Mer enn jeg klarer å høre på på en gang. Det er et problem. Men det er klart, det er veldig vanskelig å gi seg, når man først setter i gang med kombinasjonen rateyourmusic og play.com. Faktisk nesten så jeg syns litt synd på postmannen min.

Kritikk har jeg faktisk også lyst til å dele ut. Sjokkerende nok går den til play. Det er ikke mye kritikk, og det kommer nok heller ikke til å smelle, men jeg føler på en måte at jeg må dele det med fler enn bare Monica, og da er jo verdensveven et bra sted å starte. Trur du ikke de tøysekoppene på pakkeavdelingen borte i England har klart å sende meg feil skive? Makan. Her har jeg sitti i over ei uke og venta på Tom Waits sin Swordfishtrombones, også presterte de å sende meg no dancetrancehardcorebounceinyourfacesgreier. Litt skuffa faktisk. Ikke sånn kjempe, bare litt. Det er tross alt play det er snakk om. De er en såpass bra gjeng at de må få lov å rote litt fra tid til annen.

Har også lyst til å gjøre allmennheten oppmerksom på at jeg har vært ekstremt huslig i dag. Det går såpass lang tid mellom hver gang jeg klemmer til sånn, at jeg syns jeg er berettiget til å skryte litt av meg sjøl når jeg først setter igang. Ihvertfall, vaskemaskin nummer tre for dagen er satt igang, de to første er allerede hengt opp, og nei, jeg har ikke hengt opp vaskemaskinen, men klærne som jeg vaska inne i den, jeg har rydda vekk to smekkfulle tørkestativer, og i tillegg rydda ut av oppvaskmaskinen og lagd middag til kjerringa. Det faktum at jeg har hatt hele helga på å gjennomføre dette evighetsprosjektet, er en helt annen side av saken. Man gjør tross alt ikke ting før man må.

Dopethrone har forøvrig ikke begynt å suge hockeysusp enda.