Neidaså

Du veit hva de sier. Bedre med snø i skævven enn her. Makan til tull. Gidder ikke nevne det engang. Heldigvis har jeg såpass bra dekk på bilen at jeg kommer opp bakken her, sånn så jeg slipper å parkere nede i gata og gå opp trappa. Det er jammen meg flaks. Hadde den stått der nede, hadde den sikkert blitt måkt ned av brøytebilen, sånn så jeg må grave den fram i morra tidlig. Definitivt ikke en god start på dagen.

Og hvis du har kjørt gjennom Sundet etter to idag, så har du sett at bilen min står i Sundgata. Eller, det spørs om brøytebilen har kjørt. Gleder meg allerede jeg.

Heldigvis ga det ingen som helst mening i det hele tatt. Men det var godt å få det ut. Det er som regel det. Å få ut det meste egentlig. Jeg var og tissa istad. Det var også ganske godt. Kanskje litt bedre til og med. Heldigvis har jeg de små tinga i livet å glede meg over. Livet er fint skrudd sammen sånn.

Jeg spiller for mye PlayStation. Helt klart. Jeg har allerede gjennomført både Uncharted 2 og Assassins Creed II i år. Begge brukte jeg nesten 20 timer på. Det er nesten 40 timer med PlayStation det, i løpet av en måned. Kanskje det ikke er så mye likavel? Litt over en time hver dag. Jo, det er nok litt mye. Men problemet er det at nå når jeg er ferdig med begge to, så har jeg ikke noe å finne på lenger. Jeg ender bare opp med å sitte og spille FIFA med computern, ettersom jeg ikke har noen venner som vil spille med meg. Forbanna duster som skal drive å bo på Lillehammer og i Oslo og sånn. Useriøst er det.

Jeg veit egentlig ikke hvor jeg ville med det avsnittet. Antageligvis var det et spark til den nevnte lillehamringen og osloboern. Men uansett. Det er vel ikke annet å gjøre enn å vente til 9. mars.