Påmmfri og gräddost

Ost er godt. Spesielt gulost. Jeg lagde meg påmmfri i åmmen istad, og hadde store planer om å ha nettopp revet gulost på toppen. Når påmmfrien var ferdig, tok jeg den ut av åmmen og gjorde meg klar til å rive ost over. Men da jeg skulle inn i kjøleskapet for å finne den allerede nevnte osten, så var den søren meg borte. Bare fordi vi spiste taco på lørdag og brukte masse revet gulost da, så var det ikke mer igjen. Makan.

Så sto jeg der da, og visste hverken opp eller ned eller bak eller fram. Jeg kunne jo ikke gå på butikken og kjøpe mer ost, for da ville jo påmmfrien være kald til jeg kom tilbake. Det fantes gräddost i kjøleskapet, men fra tidligere erfaringer veit jeg at den ikke smelter på den måten som jeg ville at osten min skulle smelte i denne situasjonen. Når gräddost smelter, så gir den nemlig fra seg ubeskrivelige mengder fett, og fett er egentlig ikke påmmfriens beste venn. Ihvertfall ikke mer fett som blir tilført utenfra.

Jeg slo med andre ord gräddosten veldig fort fra meg. Istedet endte jeg opp med ketchup og påmmfrikrydder. Det blei fullt ut etandes, selv om det på langt nær ikke var så godt som det kunne blitt. Skuffa. Heldigvis hadde sjefen kjøpt en pose med chillinøtter som jeg kunne trøstespise til dessert.

Livet er med andre ord ikke spesielt lett.